Previous Page  64 / 96 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 64 / 96 Next Page
Page Background

F R I S Ø R 5

2 0 1 5

64

ning fra de elevene som har den riktige motivasjo-

nen for åbli frisører. Du får ogsåmuligheten til åfinne

dyktige lærlinger sompasser i dinbedrift.

I tillegg må man påvirke skoleeier, slik at elevene på

VG 1 design og håndverk har en reell mulighet for å

prøveutdeforskjelligeyrkeneiprosjekttilfordypning.

Vekslingsmodeller

I flere fylker er det startet forsøk med forskjellige

modeller for veksling mellom skole og bedrift gjen-

nom deler eller hele utdanningsløpet. Det er viktig

at dere sombransjens aktører deltar aktivt der disse

prosjektene gjennomføres. Dette vil være viktige

bidrag i utviklingen av et mer relevant utdanningsløp

for bransjen, somvil gi oss lærlingermed riktigmoti-

vasjonogkompetanse til yrket.

Involver skolen og lærerne

Har lauget faglige kurs/arrangement vil man kunne

knytte sterkere bånd mellom bedriftene og skolen,

ved å invitere elever og lærere til disse arrangemen-

tene. Lærerne blir oppdatert på hva som rører seg

faglig, og elevene får innblikk i hvordan det er å være

frisør. Vinn- vinn for alle!

Laug og lokale nettverk

NFVB ser at det det blir færre og færre laug som er

aktive. Om man ikke har de samme behovene i dag

som for 10 – 20 år siden, vil det uansett være vik-

tig at bransjen lokalt har en møteplass, og et nett-

verk. Dette kan for eksempel gjøres så enkelt som å

begrense laugets oppgave til å etablere samarbeid

mellom skole og bedrifter lokalt. Dette vil dere som

bedriftseiere på sikt tjene på, og det er kun dere som

kangjøredenne jobben lokalt.

Omdømme

Et siste viktig element i arbeidet med å få flere til å

velge frisørfaget som yrke, er bransjens omdømme.

Å skape et godt omdømme for frisørbransjen starter

i hver og en bedrift. Hvordan man tar imot utplasse-

ringselever, følger opp lærlinger gjennom læretiden,

• I 2005vardet 1319søkereog1016fikkplass

på frisørlinja. I 2014 var det 760søkereog

640fikkplass (tall pr 1.12.14).

• Antall inngåtte lærekontrakter for elever

med rettighet har varierer fra466 i 2008 til

459 i 2014. Høyest antall var i 2012med534

inngåttekontrakter. Antall «rettighetskon-

trakter»holder segganskestabilt.

• Antallet lærekontrakter for elever fra

privatistskoler økte fra284 i 2003, til en topp

i 2007med502. Etter dettehar det vært en

gradvisnedgang til i snitt 350desiste tre

årene.

• Frafall i læretidenhar for detmestegått

nedover etter toppåret 2005, hvor det ble

registrert 320somfalt fra. I 2012og2013

var tallenehenholdsvis206og134.

• Siden2008er avlagtesvenneprøver ligget i

snitt på860pr år.

Noen eksempler fra

statistikken over søkere til skole

og læreplasser:

oppfølging av HMS og lønn og andre goder ermed på

å formebransjensomdømme.

NFVB ser eksempler på at media ikke forholder seg

til fakta når de skriver om bransjen. Dette jobbes det

med fra sentralt hold, men det er vel så viktig at laug

og medlemsbedrifter korrigerer lokalpresse når de

ikke sjekker faktaombransjen. Hjelp får duavNFVB,

NHOHandel oghosNHOs regionskontor.

Din fremtid, din innsats

Vi gjentar til sist det somstår først i artikkelen: Tilgan-

genpåkompetente lærlingermeddenriktigemotiva-

sjonen for faget er avhengigav ogsåDINinnsats!

Hvordan man tar

imot utplasse-

ringselever, følger

opp lærlinger gjen-

nom læretiden,

oppfølging av HMS

og lønn og andre

goder er med på

å forme bransjens

omdømme.

t ema

: lær l i ng e r